Og for dem som vil lese Søren Kierkegaards Skrifter originalt, så finnes de her.
Se også Søren Kierkegaard Forskningscenteret ved Københavns Universitet.
Tre samtaler om Hannah Arendt mellom Helgard Mahrdt og Bernt Hagtvedt er nå lagt ut på InterMedias TV-side. Samtalene har fått titlene Politikk og filosofi, Makt og ideologi og Fornuft og dømmekraft.
Weimar: "Geselle dich zu uns! Komm hier!/Come join with us. Come here! Come here!" kaller Schiller og Goethe i natten.
Rüdiger Safranski intervjues om den tyske romantikken og dennes mulige og umulige forbindelser med såvel nasjonalsosialisme som 1968 på ZDF. Utgangspunktet for intervjuet er Safranskis bok Romantik. Eine deutsche Affäre.
Hegelplatz, Berlin: Noen har tatt ansvar og gitt Hegel nye utsikter i Berlin. Den digre lønnen som tidligere skjulte bronsebysten av filosofen på Hegelplatz, er hugget. I lønnens sted er det plantet et lite kastanjetre som kledelig bakgrunn for filosofen, som nå kan skue og skues fritt. Da vi i fjor omtrent på denne tida bekymret meldte om de manglende filosofiske ut- og innsiktene på Hegelplatz, lurte vi på om Berlins bygartner bedrev filosofisk kritikk. Kanskje har vi fått svar på tiltale? Se før-bilder av Hegel slik han var anbrakt i lønn her.
Har du noe du gjerne skulle spurt en filosof om? Prøv her: Ask a Philosopher!.
Det finnes mange grunner til at politisk engasjement er lite utbredt, og gjerne varer kort. En faktor kan være at den politiske fantasien ikke har tilstrekkelig spillerom i form av språk, betydninger og mening. Den gresk-franske filosofen Cornelius Castoriadis (1922-1997) har utviklet begreper som kan lede vår forståelse i denne retning, og danne grunnlag for en radikal politisk praksis. Hans betydelige tenkning vitner om stor originalitet, noe som gjorde hans innflytelse langsiktig. Hans verker er fortsatt under utbredelse, og er i dag i ferd med å oppdages av nye generasjoner. Samtidig var Castoriadis en av de ytterst få filosofer som har fått æren av å ha inspirert et politisk opprør, nemlig Mai ’68 i Paris.
Boston College holder seg med en innholdsrik lenkesamling for phil.ed-interesserte. Mange av lenkene peker dessuten til andre lenkesamlinger - også til klassiske og ikke fullt så klassiske tekster.
Filosofen Richard Rorty døde fredag, 75 år gammel. Les New York Times' omtale her.
Interessen for den franske filosofen Jacques Ranciere synes å være stigende i Skandinavia. Den danske avisen Information raporterte fra Rancieres forelesning om Politisk kunst til kamp mod konsensus på Københavns Universitet, og det svenske tidskriftet Fronesis trykker Introduktion till Jacques Rancière. I pedagogisk-filosofisk sammenheng er Rancieres tenkning foreløpig ikke viet allverdens oppmerksomhet, men Gert Biesta mobiliserte Rancieres ideér i sin forelesning "Don't Count Me In": Democracy - Inclusion - Education.
Arts, Language and Hermeneutic Aesthetics (herméneutique esthétique) - intervju med Paul Ricoeur. Samtalens utgangspunkt er "the paradoxical tension between the universal and the singular."
Denne klassikeren fra Monthy Pyton trenger ingen kommentar. Se klippet her.
Nettstedet MercatorNet presenterer denne uken "sannsynligvis vår tids mest overbevisende etiske teori" - Utilitarismen. Artikkelen er ment å gi en innføring i og et overblikk over utilitaristisk tenkning. Hvordan forfatteren hånderer og forklarer det utilitaristiske grunnprinsipp - av Jeremy Bentham formulert som den største mulige lykken til det største mulige antall mennesker - i forhold til verdens tilstand idag får stå for dennes regning.
”… for å forstå norsk 1800-tall, må man forstå Monrad. Når kommer den store norske boka om M.J. Monrad?”
Påstanden og etterlysningen står å lese i litteraturprofessor Toril Mois dobbeltutgivelse, Ibsens modernisme / Henrik Ibsen and the Birth of Modernism: Art, Theater, Philosophy (Moi 2006). I motsetning til historikeren Jens Arup Seip, som mente at en studie av Monrad var dobbelt uinteressant fordi Monrad ikke bare var teolog, men også hegelianer, mener jeg Moi har rett. Filosofen Marcus Jacob Monrad (1816-1897) var blant mye annet den universitetslæreren samtlige norske studenter gjennom 50 år møtte i sine forberedende studier i filosofi, etikk og psykologi. I den grad en vil forstå norsk 1800-tall, kan ikke dette skrives ut av historien. Jeg har derfor tenkt å svare på Mois utfordring.
Philosophy of Education Society of Great Britain arangerer også neste sommer International Philosophy of Education Student Summer School. Tema vil være 'Ethics in Education', og sommerskolen vil ledes av professor Randall Curren, University of Rochester.
Utlysningstekst
Under overskriften Deconstruction, Anti-Realism and Philosophy of Science intervjuer Marianna Papastephanou filosofiprofessor Christopher Norris, University of Cardiff. De diskuterer blant annet postmoderne skeptisisme, verdirelativisme og utdanningsfeltets Derridaresepsjon.
Intervjuet med Israel Scheffler - Professor Emeritus i Philosophy of Education ved Harvard University - er ved Harvey Siegel. Blant tema de tar opp er viktigheten av rasjonalitet i utdanningen, arven fra Dewey og pedagogisk filosofi idag.
Daily Times trykker idag utraget Utopia and Violence fra Sir Karl Poppers Conjectures and Refutations. Poppers påstand er at utopier er farlige og nærmest med nødvendighet fører til vold. Professor Douglas Kellner ved Columbia University presenterer et annet syn på saken. Kellner etablerer Ernst Bloch og argumenterer for at utopisk tenkning kan bidra til en bedre organisering av både samfunn og hverdagsliv.
Kellners artikkel The Conflicts of Globalization and Restructuring of Education er også verdt å merke seg. Han setter her ut for å utvikle en pedagogikk som står seg i forhold til samtidens utfordringer.
Jeg har nylig hatt den store glede av å oppdage J.F. Herbarts pedagogiske filosofi, i forbindelse med et par forelesninger om danning og oppdragelse jeg har holdt. Herbart har veldig mye klokt å si, ikke minst var det tilfredsstillende at han står midt i det pedagogiske feltet av kompleksitet og indeterminasjon, moralitet og ansvar.
10 - 14 Juli arrangerte Philosophy of Education Society of Great Britain (PESGB) den første i rekken av det som forhåpentlig blir en årlig tradisjon - International Philosophy of Education Student Summer School. Stedet var Froebel College ved Roehampton University i London. Tilsøkning til sommerskolen var åpen for studenter fra hele verden med interesse for pedagogisk filosofi. Utvalg av deltakere ble gjort på bakgrunn av en essaykonkurranse, og vi var 14 studenter som deltok. De fleste fra UK men også fra Australia, Malta, USA og Norge.
Jurgen Habermas ble i høst tildelt Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen. Og i takketalen for tildelingen av denne prisen lanserer Habermas tanken om innvandring som nøkkelen til europeisk enhet. Talen kan lese i Kölner Stadtanzeiger.
Etter at Morgenbladet trykket artikkelen Ateismens verdighet av den slovenske filosofen og psykoanalytikeren Slavoj Zizek har det vært tilløp til debatt. Blant annet fra Frater Arnfinn Haram med tilsvaret Ateismens verdighet?
Denne debatten føres også utenfor Norges grenser, og i artikkelen Philosophy at the End of the World i Christianity Today finnes en sober gjennomgang og innføring i Zizeks ateistiske tankesett.
I kronikken Det innestengte demokratiet skriver Per Wirten - redaktør for tidsskriftet Arena - at alt er blitt globalisert. Alt bortsett fra demokratiet. Derfor vil kampen om og for demokratiet i tiden fremover måtte være internasjonal.
Kunnskapsløftet er en påminnelse til det pedagogiske fagmiljøet om at man ikke oppnår noe ved å sove i timene, skrev stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Janicke Heldal Stray, i en kronikk som ble trykket i Morgenbladet i august. Den er aktuell fortsatt.
Les kronikken her: Kunnskap, løfter og løft
Verken de sekulære eller de katolske universitetene i USA er universiteter lenger, hevder filosofen Alasdair MacIntyre i en artikkel i magasinet Commonweal . Både forskningen og undervisningen er fragmentert. Spesialisering og uoverstigelig oppsplitting i fag og disipliner tvinger studentene til å foreta valg de ikke har forutsetninger for å kunne ta, hevder MacIntyre. Artikkelen The End of Education. The Fragmentation of the American University etterspør en gammel kjenning, nemlig et begrep om en høyere allmenndanning, både ved universitetene og i offentligheten. Da må både læreplaner og struktur ved universitetene endres, skriver MacIntyre.
Alasdair MacIntyre underviser i filosofi ved the University of Notre Dame, Indiana, USA.
Demokratisering og citizenship er ”buzz”-ord innenfor politisk filosofi, også i Norge. Ønsker du en oppdatering og innføring på feltet anbefales ”Contemporary Political Philosophy. An Introduction” av Will Kymlicka. Boken er en introduksjon til demokratiteori i de angloamerikanske land. I all hovedsak dekker boken den teoretiske diskusjonen fra og med Sovjetunionens fall i 1989 og frem til år 2000.
Sist kommentert