Skolelederbloggen

På skolelederdagene 2009 hadde Peder Haug et interessant foredrag om tilpasset opplæring i norske klasserom. En link til powerpointfilen er her. Turid Strømmen, masterstudent på Utdanningsledelse Trinn 3 har oppsummert foredraget.

Professor Jorunn Møller hadde foredrag på Skolelederdagene 2009. Hun sa at vi trenger skoleledere som fanebærere, men skolen er mer enn en fanesak. Vi må rekruttere kunnskapsrike ledere som er robuste og har tro på egen evne til å ha påvirkning på lærere og elevers læringsresultater. Vi må passe oss for "windowdressing" med mye på utstilling og lite på lager! Foredraget er oppsummert av studenter på Masterprogrammet i Utdanningsledelse og et sammendrag finner du her.

Et hovedsiktemål for det som skjer i klasserommet må være å sikre at elevene får et likeverdig utbytte av undervisningen. Hvordan skal man så få til det? På skolelederedagene 2009 presenterte Fritjof Sahlström forskningsresultater fra finsk skole. To studenter ved Masterprogrammet i utdanningsledelse oppsummerer dette foredraget, som handler om både lederes og læreres ansvar for en tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring er et ledelsesansvar på alle nivåer. Likevel er det mye opp til lærere å avgjøre hvilken undervisning og læring som tilrettelegges i klasserommet. Vi vet fra forskning at grupper av elever faller utenfor og går ut av skolen uten å ha med seg den ballasten de trenger. Dette tilsier at skoleledere må ta et ansvar for å bedre opplæringen for alle elever. Hva kan kan skoleledere gjøre for å  skape en bedre skole for elever som kommer til kort?

Oppslag i media og forskningsresultater tyder på at mange faller utenfor i dagens skolessytem. Frafallet i videregående skole er stort. En antagelse er at skolen har blitt "for teoretisk." I forbindelse med Skolelederdagene 2009 har 72 personer svart på en elektronisk undersøkelse. Undersøkelsen er ikke representativ. Over halvparten mener at skolen er blirr for teoretisk. Vi stiller spørsmål ved skolens organisering og innhold. Hva er grunnene til det store frafallet av elever i videregående skole?

Det lokale ansvaret for arbeidsmåter og innhold har blitt større i Kunnskapsløftet enn tidligere.Bør skolens innhold og arbeidsmåter være et lokalt ansvar? 72 personer har svart på en elektronisk undersøkelse som er gjennomført i forbindelse med Skolelederdagene 2009. Undersøkelsen er ikke representativ og er ment som en igangsetter for videre diskusjon. Resultatene indikerer at meningene er delte. Det er noen flere som er negative enn positive til det økte ansvaret for innhold og organisering som er pålagt skolene.

Elevdifferensiering har vært en het potet gjennom skolehistorien. Bør elever differensieres etter prestasjoner og på hvilket grunnlag? Kanskje den enkleste løsningen er å la elevene velge selv? En arbeidsplan med tre vanskegrader på oppgavene egner seg som eksempel. Elevene gis arbeidsoppgaver eller lekser med ulike vanskegrader og "med litt veiledning" bestemmer den enkelte elev hvilket nivå han eller hun vil legge seg på. En ganske annen løsning på problemet er å plassere elevene i nivådifferensierte grupper, selv om loven påpeker at det kan ikke skje over lang tid. En tredje løsning er at elevene velger selv hvem han eller hun vil samarbeide med på f.eks. en prøve eller et muntlig framlegg i klasserommet. 72 personer svarte på noen spørsmål i forbindelse med Skolelederdagene 2009. Ett spørsmål gjaldt elevdifferensiering: I hvilken grad mener du at elevene på ungdomstrinnet bør få mulighet til å velge mellom ulike faglige nivåer i undervisningen? Undersøkelsen er ikke representativ og må kun sees som et barometer.

Skolen har plikt til å gi tilpasset opplæring. Likevel synes det vanskelig å realisere dette formålet. I forbindelse med Skolelederdagene 2009 svarte 72 personer på noen spørsmål om blant annet tilpasset opplæring: Auka satsing på tilpassa opplæring skal gjere skulen meir i stand til å gje alle elevar ei god opplæring. I kva grad meinar du dette er gjennomførleg? Av 72 som har svart sier ingen seg enige i at formålet kan realiseres i svært høy grad, men i alt 30% svarer i høy grad og ikke mindre enn 40% prosent svarer i middels grad. Undersøkelsen er ikke representativ og må leses som et barometer. Skal vi tro denne meningsmålingen, peker pilen mot høytrykk! Hva kan skoleledere og lærere gjøre? Når tilpasset opplæring er målet - er individualisert undervisning svaret?