Empatisk kommunikasjon – et verktøy for å bli en bedre samtalepartner

Et av de største problemene vi har med kommunikasjon, er at vi som oftest lytter for å komme med en tilbakemelding, ikke for å for å forstå hva den andre sier. Ved å i større grad bygge kommunikasjonen vår på empati, kan vi bli flinkere til å fokusere på å forstå hva som blir sagt, fremfor å tenke på hva vi selv skal si.

cans

I 2005 holdt psykolog Lisbeth Brudal en workshop på psykologikongressen om empatisk kommunikasjon, og opplevde overveldende respons. Hun ble deretter engasjert som kursholder i Psykologiforeningen og kursene hun holdt, fikk svært gode evalueringer av psykologene.

Selv ble jeg kjent med fenomenet empatisk kommunikasjon da jeg ble kursholder i Røde Kors i 2012, og over to år senere er dette et verktøy jeg ikke bare bruker som kursholder, men også i jobb- og privatsammenheng.

Opprinnelig var nok dette er verktøy som ble brukt i en pasient-behandler relasjon, men det er ingenting i veien for å bruke det for å bli en bedre samtalepartner. I Røde Kors brukes metoden ofte når man møter folk som opplever en form for krise, mens enkelte ledere bruker metoden når de skal prøve å oppnå bedre kommunikasjon med sine medarbeidere. Ikke minst kan man bruke metoden når man skal kommunisere med barn og ungdommer, både som en forelder eller lærer.

Etter min mening, er empatisk kommunikasjon et godt pedagogisk verktøy når det gjelder å kommunisere i dybden, og man får gjerne en større forståelse for at ikke alt er som det ser ut som.

Kanskje du har en venn som har fått en alvorlig sykdom, og som trenger noen å snakke med. Mens du på forhånd antar at han er bekymret for egen helse, kan en kommunikasjon basert på empati avdekke at han er mest bekymret for noe helt annet – for eksempel hvem som skal hente barna på skolen de dagene han er på sykehuset.

Jeg tror empati er nøkkelen for å få til en nær og god kommunikasjon, og bare ved å lære seg forskjellen på empati og sympati, er man godt på vei.

Non-capisco-image

Og for å gi deg en forklaring på hvordan man kan skille mellom disse to så like, men akk så ulike begrepene, presenterer jeg følgende definisjon som kanskje kan gi litt klarhet: Mens vi kan forstå sympati som en form for en emosjonell tilstand hvor man kan si “jeg vet akkurat hvordan du har det”, er empati en holdning der man kan stille spørsmålet “hvis jeg var deg, hvordan ville jeg hatt det”? En empatisk holdning gjør at man ikke nødvendigvis er enig, men at man går inn for å forstå den andre personens følelser og handlinger.

Empatisk kommunikasjon er en metode som består av fire trinn.

1. Lytte til historien

Ikke trøst når du lytter – vent!
Ikke kom med egne tanker når du lytter – vent!

Mennesker flest har en naturlig trang til å ønske å være hovedperson, også når det gjelder samtaler som egentlig ikke handler om en selv. Det er lett å komme med egne erfaringer og tanker, og på den måten få samtalen til å også handle om egen person. Her skal du ikke gjøre det. Du skal være en aktiv lytter, og du skal la den du snakker med få snakke ut før du kommer med råd og vurderinger.

2. Spør etter følelser

Hva føler du når du snakker om dette?

Vi spør om hvilke følelser personen hadde i den aktuelle situasjonen, eller om hvilke følelser det vekker å fortelle sin historie. Følelser er noe som ofte blir underkommunisert, men skal du kommunisere ut i fra en empatisk modell, må følelser opp og frem. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om følelsene sine.

3. Refleksjon

Hva tenker du om det som skjedde?

Her ønsker vi å få personen til å reflektere rundt det som skjedde, ut fra egne verdier, normer og oppfatninger. Vi spør hva hendelsen har betydd, om noe i livet er endret som resultat av det som skjedde.

4. Medforteller

Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt?

Det siste, men akk så viktige punktet. Hvor ofte tar du deg bryet med å spørre om noen har lyst til å høre hva du mener? Er du folk flest, er det nok heller sjeldent. Det kan hende du får et nei av den du snakker med, da personen har nok med sine egne tanker for øyeblikket. Men er du heldig, får du et oppriktig “JA”, og personen er klar for å ta i mot dine meninger og eventuelle råd.

Kommunikasjon kommer fra det latinske communicare, som betyr å gjøre til felles. Kanskje kan empatisk kommunikasjon hjelpe oss til å huske at det ikke nødvendigvis bare er ordene og samtalen som bør være felles, men selve forståelsen også?

Ps: Jeg spurte min bedre halvdel @hernaes om hva hans synspunkter på empatisk kommunikasjon var. Svaret hans var “Det diametralt motsatte av måten jeg instruerer deg i gjennomføring av praktiske gjøremål”.

🙂