To be or not to be Kjetil

Filosofi, sier du kanskje, er jo bare pjatt. Man lager seg et begrep, og så diskuterer man det til man blir blå i fjeset, men ingen ble noe klokere. Hvorfor skal vi bruke krefter på å tenke på noe noen skreiv for hundrevis av år sida? Hvorfor ikke bekymre seg for det som er viktig i dag, i vårt samfunn?

Platon og Aristoteles trikser med usynlig basketball. Fra: http://bit.ly/daRIEz

Svaret, tror jeg, ligger i at det er noen ideer vi ikke glemmer. Noen kaller det idé-evolusjon, i den forstand at det er noen ideer som overlever tidens tann fordi de er tilpasset det tankemessige miljøet godt nok til å “overleve”. Andre hevder det er noen ideer eller tankemønstre som sitter i oss fordi de får oss til å føle eller forstå noe, og andre igjen mener at vi tenker på den måten vi gjør fordi vi er født med en hjerne som har en spesifikk måte å fungere på. Og noen mener det er en Gud som bestemmer alt dette.

Essensen er at ideer vi kan spore tilbake til Platon og tidligere enn ham, finnes igjen hos oss. Det er påstått at det er nytolkninger av Platons filosofi som introduserte tanken om et liv etter døden til kristendommen, for eksempel. Nå er ikke denne tanken unik for kristendommen. Et tydelig eksempel er hinduismen, der reinkarnasjon (gjenfødsel) er et sterkt prinsipp, og den tanken er sannsynligvis eldre enn kristendommen. Men hos oss kan vi spore tanken tilbake til en nytolkning som det går an å si nokså presist når fant sted.

Et annet typisk eksempel er Descartes, som insisterte på at kropp og sjel var to forskjellige (men ikke nødvendigvis uavhengige) ting. Derfor kunne vi se på mennesket som noe helt annet enn dyr, som han mente ikke hadde sjel og derfor ikke kunne tenke eller føle. Han kalte dem “automata” — avanserte maskiner. Finner vi igjen denne tanken i Norge i dag? Senest i dag kom jeg over en artikkel på forskning.no der de kritiserte hodepinetablettprodusenter for å ikke ha testet medisinen skikkelig på dyr. I artikkelen står det rimelig tydelig at testing av medisiner på dyr ikke bare er påkrevd, men også etisk riktig (ikke bare etisk akseptabelt). Testing på mennesker er imidlertid noe man gjør først etter at rotter og mus har blitt det. Altså er det en etisk utfordring å teste på mennesker, men å teste på (andre) dyr er påkrevd.

Er dette et perfekt eksempel på at Descartes fortsatt lever? Selvsagt ikke. Det kan være mange årsaker til at vi tester på dyr og ikke mennesker. Én årsak kan selvfølgelig være at alle mennesker er i “familie”, og vi er jo litt greiere med familie enn med dem som vi ikke er i familie med. Hva da med filosofer som Peter Singer og John Dewey, som hevder at det er problematisk å sette opp skillelinjer mellom mennesker og dyr på denne måten? Det er sagt at det er større genetisk forskjell mellom to mennesker enn det er mellom ett menneske og én sjimpanse. Hvordan skal vi da sette grensene?

Det som er fordelen med å lese Descartes og andre gamle, daude filosofer, er at man får sjansen til å følge argumentet deres fra start til slutt. Hvorfor tenkte de slik? Hvorfor tenker/tenker vi ikke slik i dag? Hva bør vi beholde, og hva bør vi forkaste? Jeg mener dette er spørsmål vi må tenke på, alle sammen. Hva hadde skjedd hvis plutselig ingen var interessert i å snakke om hvorfor ytringsfrihet er riktig, nå i disse hijab- og Wikileaks-tider?

Kanskje ikke den beste kandidaten for undervisningsprisen...

Det deles i disse dager ut en undervisningspris. Jeg liker tanken. Det viser at UV-fakultetet anerkjenner en av de viktigste oppgavene akademia har.

Akademia – universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner – har en spesiell oppgave. Målet er å skaffe mer kunnskap om hva det er å være menneske, hvordan vi kan gjøre mest mulig ut av de ressursene vi har, og hvordan vi skal tenke på ting. Det er det siste som fascinerer meg. Vi tenker på ting på en spesifikk måte, og hvilken måte vi tenker på ting kan få store konsekvenser for hvilken politikk vi fører og dermed hvilken fremtid vi forbereder oss på. Det å forberede seg til fremtiden er også å legge grunnlaget for hvordan fremtiden faktisk blir. Det er jo ikke noe vits i å ha en stor hær om den ikke skal brukes, eller mange barnehager om foreldrene skal være hjemme. (Og hvem av foreldrene skulle i så fall vært hjemme?)

Hva er så akademias rolle i dette? Julia Kristeva tenker på de voldsomme opprørene hos unge minoritetsfranskmenn i 2005 når hun skriver: “This is where parents, teachers, and intellectuals are called upon. While politicians must be pragmatic and generous, it is up to us to propose ideals adapted to modern times and to the multicultural soul” (fra “This incredible need to believe”). Arbeidsfordelingen er med andre ord slik: Politikere må ta hånd om situasjonen slik den er nå, og gjøre det beste ut av det. De som har et arbeid som fører frem mot en ukjent og forholdsvis fjern fremtid, som foreldre, lærere og intellektuelle, må være med å skape et kulturelt grunnlag som er bærekraftig og godt, både med hensyn til dagens moralske vurderinger og fremtidens tenkte krav. En del av dette arbeidet består i å vurdere hvordan vi skal tenke.

Jeg håper undervisningsprisen er et uttrykk for at UV-fakultetet anerkjenner den makten og det ansvaret som ligger hos den som underviser.

5

Vi skriver allerede høstsemesteret 2010. For oss som har vært her en stund er det på’n igjen, og for de som ikke har vært her før er det en ny start. Velkommen!

Siden det nå er semesterstart, har vi UV-bloggere blitt bedt om å lage en topp 5-liste. Min liste handler om hva du må huske på.

1. Husk å semesterregistrere deg – hvert eneste semester! Semesterregistreringen er alle de tingene du må huske å gjøre, så som å godkjenne, bekrefte og lagre utdanningsplanen din, melde deg til eksamen OG undervisning i alle emnene du skal ta, betale semesteravgiften og så videre. Er du i tvil om du har fått med deg alt, kan du spørre i UV-info i 3. etasje på Helga Engs hus.
2. Husk å få semesterkortet ditt! Du har bare gyldig studentbevis når du har både studentkortet ditt (plast) ogsemesterkortet ditt (papir). Mangler du semesterkort, kan du ta kontakt med Knutepunktet, så får du hjelp.
3. Husk å kjøpe medlemsskap i SiO-idretten! Da kan du trene et helt semester for 750 kr, i moderne og tilgjengelige lokaler. Det er ingen andre treningssentre som kan matche den prisen. Og så kan du jo ikke lese hele dagen, du må trene også. Hva er vel bedre enn å bruke den fleksible studiedagen til lesing, trening og kaffe?
4. Du som er glad i å nyte livet: Husk å lese! Det kan virke som om det er lenge til eksamen, men det er mange sider du skal gjennom også. Det viktigste er kanskje ikke alltid å lese, men også å diskutere pensum, teorier og antagelser med andre studenter. Hvordan kan forskningen du leser om brukes i “vanlige” menneskers liv?
5. Du som er flink til å jobbe: Husk å kose deg! Vel er det slik at det er lesingen du er her for, men du må huske at du ikke får mer ut av lesingen enn det du har overskudd til å takle. Trening, avslapning, en fest i ny og ne, er alle ting som gjør at du kan yte bedre på eksamen. Og da kan du i tillegg ha god samvittighet for å ha fått maksimalt ut av studieåret.

Til sist: Det første du skal lære deg her på universitetet er å lese. Det vil ikke si at du ikke kan lese allerede, men snarere at det å lese på universitetet er en teknikk som må læres. Det tar tid, det kan være vanskelig, men vær tålmodig og ikke gi deg. Som fremtidig pedagog har du nok innsett at læring og tålmodighet, motivasjon og innsats henger tett sammen. Skal du lese for å lære, må du finne din egen teknikk. Og det tar tid!

Velkommen til alle nye studenter!

Forskerne Nanette Gartrell og Henny Bos står bak en amerikansk studie som tyder på at lesbiskes barn klarer seg bedre enn andre jevnaldrende på en rekke måter. Forskerne mener at en av grunnene til at barn av lesbiske klarer seg bedre, er at de lesbiske mødrene bruker mindre avstraffelse i oppdragelsen enn det heteroseksuelle fedre gjør. Dessuten involverer kvinnene seg mer i barns liv. (Aftenposten)

Med andre ord: Foreldres pedagogiske tilnærming er viktigere enn deres seksuelle preferanser. Hvis vi sier at dette nå er bevist, kan vi kanskje komme over på de viktige spørsmålene. “Hva gjør vi?” er viktigere enn “hvem er vi?”.

Det er sært hvor vanskelig det kan være å sette i gang med lesing, og hvor tungt det kan være å holde interessen og motivasjonen oppe. Det er nesten som om mental anstrengelse er tyngre enn fysisk. Likevel er det lite som gir så mye igjen som en skikkelig arbeidsøkt der man kan gå fra lesesalen, klappe seg selv på skuldra og si “godt jobba, kjære meg. Nå har jeg vært flink”. Jeg oppsummerer dagens dont så langt: validitet, syntaktisk/semantisk teorisyn, deduksjon, induksjon, abduksjon, (obduksjon?), avgrensning, drøfting, eksamen. Snart skjønner jeg det, for jeg jobber med det. Det er jo sånn det funker. Også er det fint at det er trivelig å lese.

Oppgitt.

En av verdens mest anerkjente psykologer har uttalt seg om arv og miljø:

“Q: There’s a continuing debate about nature and nurture, and which has more influence, genetics or upbringing. Does temperament tell us anything about this?

A: All experts agree that we must stop asking that question. The two conditions come together like the warp and woof in fabric. It’s snowing today in Boston. To ask which is more important, temperature or humidity, is like asking whether nature or nurture is more important. One can’t answer that question. A temperature less than 32 degrees and high humidity cause snow. The two come together. Every recent textbook declares that we should stop asking whether biology or experience is more important. The two conditions come together to produce a personality profile.”

Så, Harald Eia: Ikke lat som om det går an å stille spørsmålet: “Hva er prosentandelen for arv/miljø?”. Vær så snill. Det finnes bare ett svar på det spørsmålet, og det er et annet spørsmål (fritt etter Donald Hebb): “Hva bidrar mest til en rektangels areal, er det bredden eller høyden?”

Jeg liker flow. I dag har jeg vært i flow nesten hele tiden jeg har jobbet. Flow er følelsen av å jobbe uten motstand, at man jobber på automatikken og at man gjør en skikkelig bra jobb. Jeg mistenker at man kan oppdage hvor bra jobb man egentlig gjorde, men følelsen av å være i flow skal man nyte. Kanskje det blir masteroppgave av det jeg sitter med til slutt, også.

Den kjente ateisten (og evige ph.D-student i nevrovitenskap) Sam Harris hiver ut en brannfakkel og påstår at vitenskap kan brukes til moralske spørsmål. Jeg er skeptisk til denne nypositivismen, og synes egentlig Harris kommer med selvfølgeligheter og blablabla. Det eneste “nye” (som egentlig ikke er så nytt), er at han prøver å forankre moral i vitenskapen. Hva synes du om Harris’ påstand? Bruk kommentarfeltet!

Du har bestemt deg for å studere. Men du er ikke helt sikker på hvilket studieprogram du skal velge. Det er jo en viktig avgjørelse, for du bindes opp til ett spesifikt fagfelt i tre år eller mer. Hva skal man velge? Jeg mener de fem viktigste tingene du må huske på er de følgende:

1. Hva liker du å gjøre?

Liker du matematikk? Liker du å lese romaner? Liker du å tenke over hvordan verden er skrudd sammen? Liker du å tenke over hvordan mennesker er skrudd sammen? Liker du å tenke over hvordan og hvorfor man tenker?

Jeg mener dette er det aller, aller viktigste du skal tenke over før du velger hva du skal studere. Hva du liker bør være rettesnor for hva du skal holde på med fremover. Det er viktig at du velger noe du liker, fordi det er lettere å bruke krefter på å studere noe du synes er interessant, og når du holder på med noe du liker, vil du gjøre en bedre innsats (og dermed få bedre karakterer, og senere, gjøre en bedre jobb). Det er best for oss alle at du velger noe du liker.

2. Orienter deg i tilbudet

Hvis du vet hva du liker, men ikke hva du kan bruke det til, må du lete. Da kan du lese i Studiekatalogen, og spørre noen hvis du lurer på noe. Du kan spørre noen ved Studieinfosentrene ved Universitetet, på Åpen dag, eller noen du kjenner som studerer. Husk at det er du selv som har ansvaret for å velge riktig!

3. Ikke vær redd for å velge feil!

Selv om det er du som har ansvaret for å velge riktig, er det også du som bestemmer om det du valgte, virkelig var et godt valg. I Fjellvettreglene heter det at det aldri er for seint å snu, og det gjelder også i utdanning. Veldig ofte er det mulig å få innpasset fag du allerede har tatt i et annet studieprogram, og det er ingenting som heter “å studere for mye”. Hvis du må bytte studium underveis, har du uansett lært noe av det. Om det så bare var at det du trodde du likte å studere, ikke passet for deg likevel.

4. Finn ut hvor tilbudet er best

Det er fristende å søke opptak til studier der været er fint eller det er mange utesteder, men det viktigste er tross alt at du skal studere. Hvis ikke du skal studere, kan du få deg en eller annen jobb hvor som helst. Hverdagen din skal være ved et universitet eller en høyskole, så det er lurt å sette seg inn i hvor “ditt” studium tilbys, med en fagkombinasjon du liker. Da gjelder det å finlese Studiekatalogen og spørre en veileder. Spør mange veiledere!

5. Finn ut om du kan reise på utveksling

Å reise på utveksling er en fantastisk erfaring å ta med seg videre. Du får også masse støtte fra Lånekassen, og det er som regel billigere å bo i andre land enn i Norge. Du lærer språk og får venner du aldri ville møtt ellers. Du bli også mer attraktiv på arbeidsmarkedet!

Ps: Jeg anbefaler pedagogikk!