Taggede innlegg ‘sosialkonstruktivisme’

Biologisk determinert eller sosialt konstruert?

På trykk i siste utgave av Pedagogisk Profil:

Under finner du mitt bidrag til siste utgave, plukk det med deg fra hyllen ved inngangen til kantina – du vil finne masse godt, spennende og studierelevant lesestoff der; blant annet en veldig god artikkel om PISA-undersøkelsenes relevans til skolehverdagen skrevet av masterstudent Kine Lauritzen Maarud, Erling Kokkersvold har en artikkel om Opplæring i fengsel og Ivar Morken snakker om Normalitet og definisjonsmakt. Løp og les!

nr.3/2010

En av de største spørsmålene innenfor vitenskapelige områder som har med menneskelig utvikling å gjøre er spørsmålet om arv eller miljø. Harald Eia og co populariserte som kjent debatten i høst, og favoriserte langt på vei biologiske forklaringsmodeller fremfor sosialkonstruktivistiske. Hjernevask sitt budskap til folket blir dermed at vi i stor grad er ’født sånn’. Deterministisk. Jeg som trodde at man for lengst hadde forlatt deterministiske holdninger?

Les resten av dette innlegget →

27

10 2010

Rykk tilbake til start

zpd.jpg

Livet har en tendens til å gå i sirkler, eller spiraler om du vil. Man kommer stadig tilbake til situasjoner man kjenner igjen fra før. Fordelen med dette er at man kan bruke gamle erfaringer for å bygge eksisterende situasjoner, og på den måten stadig utvikle seg videre. I pedagogikkens verden snakker man om oppadgående læringsspiraler. Yogalærer Jordan Bloom har et tantrisk perspektiv på dette: “To live fully is to use past experience to improve present situations. This way one can become real connoisseurs of life.”

Jeg vil legge til at dette krever fullstendig tilstedeværelse; ikke bare i hva man mestrer, men også i om det er behov og rom for forbedringer. Mao en nådeløst ærlig tilstedeværelse: Hva fikk jeg til? Hva kan jeg gjøre bedre neste gang? En hårfin grense mellom disse spørsmålene lager skillet mellom fokuset på mestring og forbedringspotensiale. Brum brum, sier Ole Brum – ja takk, begge deler. Ole Brum er smartere enn han tror. Kunsten ligger i å balansere på håret.

Denne uken er det dobbel skolestart i heimen; jentungen er stolt 1.klassing og skal i gang med et helt nytt liv. Heldigvis kan hun høste vikarierende erfaringer fra mange hold. Undertegnede derimot begynner etter hvert å bli en relativt dreven skolestarter. Tilbake til start, med stort rom for forbedringer for oss begge.

 

 

(Illustrasjon: Vygotsky´s ‘Zone of Proximal Development, her velger jeg å lese ‘Any individual´s current achievement‘)



20

08 2009